I 2003 ble atten jerver merket i Sør-Norge. I forbindelse med ynglinger har prosjektet fanget fem tisper og tolv valper, mens en voksen hannjerv ble fanget i en båsfelle.

Elleve fikk påsatt radiosendere, mens sju valper er ID-merket. Dette betegnes som en super start på det nystartede NINA prosjektet. GPS-sendere ble benyttet på fem voksne av de elleve jervene som ble merket med radiosendere. GPS-senderen registrerer hvor i terrenget dyrene ferdes. Fem måneder etter at det er påsatt faller halsbåndet med GPS-senderen av dyret. Dermed kan NINAs forskerne peile inn utstyret, og tømme GPS-senderen for informasjon.

Fem valper er utstyrt med vanlige radiosendere, mens det så langt er sikret prøver for DNA-identifisering av ytterligere sju valper.

Den optimistiske målsetting for prosjektet er å radiomerke inntil ni voksne individer og fem valper. I tillegg skal det tas prøver av inntil 20 valper. Med DNA-identifisering er det mulig å følge de ulike dyrene hvis de for eksempel skulle bli skutt, eller via innsamling av ekskrementer i årene framover.

Det vellykkede merkeprosjektet er utført i Knutshø i Oppdal, Snøhetta i Oppdal, Gråfjellet i Åmot, Rondane øst i Stor-Elvdal, Rondane Nord i Dovre og sørøstlige del av Rendalen kommune.

I Nord-Norge i Dividalen i Troms ei tispe var merket igjen med en ny radiosendere. Hun var fanget på første gang i 2000.

Etter mer enn 50 års fravær er jerven igjen tilbake i de østnorske skogene. Jerven er først og fremst forbundet med høyfjellet, men i de seinere årene er det et stadig økende antall observasjoner av jerv i skogsområder. Det er i forbindelse med ulvens tilbakekomst og ulvesporinger at forskerne har funnet spor etter jerv i skogsområdene. Det viser seg at jerven svært ofte utnytter kadaver av elger som ulven har drept. Hvor vidt jerven ”tjener” på å ha ulv i sine leveområder er en av de forholdene som NINA forskere nå skal undersøke nærmere. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med den pågående forskningen ved Høyskolen på Evenstad.

Blant de nordiske rovdyrene er jerven den arten som er minst kjent. Tidligere har NINA forsket på jerven i Snøhetta-området og i indre Troms. Når det nå viser seg at jerven dukker opp i skogsområder på Østlandet der det også lever ulver, byr dette muligheter som en ellers må helt Karelien i grenseområdene mellom Finland og Russland for å finne maken til.


Ulike problemstillinger

Så langt er det merket seks familiegrupper av jerv. Ei av familiegruppene befinner seg i Knutshø, midt i et område med store sautap. Her er det aktuelt å finne ut hvorvidt jervtispa og valpene er involvert i tapene.

Ei jervetispe og tre store valper ble merket i et område hvor det verken finnes sau eller tamrein. Derimot finnes en ulveflokk i samme området. Utfordringen blir her å finne hva jervene lever av og i hvilken grad de utnytter rester av byttedyr som ulven har nedlagt.

Blant de merkede jervene finnes jerv som lever i høyfjellsområder, i skogstrakter og jerv som har tilhold i både skog og fjell. Gjennom oppfølgingen og data fra GPS-senderne kan forskerne leve tett på jervefamiliene i de ulike områdetypene.

For mer detaljert beskrivelse av prosjektet og delmål i prosjektet, vennligst ta kontakt med Roy Andersen eller Arild Landa.