Etter mer enn 50 års fravær er jerven igjen tilbake i de østnorske skogene. Jerven er først og fremst forbundet med høyfjellet, men i de seinere årene er det et stadig økende antall observasjoner av jerv i skogsområder. Det er i forbindelse med ulvens tilbakekomst og ulvesporinger at forskerne har funnet spor etter jerv i skogsområdene. Det viser seg at jerven svært ofte utnytter kadaver av elger som ulven har drept. Hvor vidt jerven ”tjener” på å ha ulv i sine leveområder er en av de forholdene som NINA forskere nå skal undersøke nærmere. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med den pågående forskningen ved Høyskolen på Evenstad.
Blant de nordiske rovdyrene er jerven den arten som er minst kjent. Tidligere har NINA forsket på jerven i Snøhetta-området og i indre Troms. Når det nå viser seg at jerven dukker opp i skogsområder på Østlandet der det også lever ulver, byr dette muligheter som en ellers må helt Karelien i grenseområdene mellom Finland og Russland for å finne maken til.
”Nordens hyene”
Fra før er det kjent at jerven først og fremst finnes i områder med vill- og tam rein som også er dens hovedføde i vinterhalvåret. Men som den typiske åtselspiser jerven er, kan den utnytte mange forskjellige byttedyr og ikke minst rester fra de andre store rovdyrene sin fangst. Selv om jerven egentlig er ganske liten av størrelse kan den med sine kraftige kjever lett knuse og utnytte marginnholdet i selv de tykkeste bein i et elgkadaver. Hvordan jerven samspiller med de andre rovdyrene og hvilken betydning disse har for jerven sin utbredelse og antall er lite undersøkt. Men det er etter hvert mange som har observert at jerven dukker opp på kadaver som ulv, bjørn eller gaupe har drept.
Snøsporing i Østerdalen
Et av delmålene i prosjektet er å studere samspillet med andre store rovdyr, særlig gaupe og ulv. I den forbindelse utførte prosjektet snøsporing av jerv i fjor vinter og denne vinteren i områder med gaupe og ulv i Østerdalen. Utfordringen her er å finne hva jervene lever av og i hvilken grad de utnytter byttedyr som andre rovdyr har nedlagt. En hovedfagsstudent fra Universitetet i Bergen har som oppgave å arbeide med denne problemstillingen. I totalt har prosjektet følgt 233 kilometer spor (figur 1) i vinterperiodene. Noen foreløpige analyser viser at jervene sannsynligvis kan overleve på en diett som består av ulvedrepte elgkadavre og jaktrester. I hele perioden har vi kun registrert fire jaktforsøk på hare. Derimot har vi funnet 23 kadaver ved å følge jervspor. Selv om jerver spiser ulvedrepte kadavre ser det ikke ut til at jervene aktivt følger ulvespor. De fleste interaksjoner med ulv (eller gaupe) var sporkrysninger. Rødreven fulgte ofte jervspor, men kanskje også fordi det er lettere å gå. Hovedfagsarbeidet blir klart først til sommeren.