Etter at jerven ble fredet i 1973 i Sør-Norge og 1982 i Nord-Norge har innmeldte tap av sau til jerv økt dramatisk. I løpet av de siste årene har det offentlige årlig erstattet mer enn 13.000 sauer, flesteparten lam, som jervdrepte. Dette er nesten like mange som antallet erstattet til ulv, bjørn gaupe og kongeørn til sammen.


Finnes det spesielle kategorier av jerv som tar flere sau enn andre?

Jervtispa og ungenes rolle i forbindelse med tap skal kartlegges bedre. I to beiteområder, Knutshø og Dindalen, ble det i mai 2003 radiomerket to jervtisper og sitt unger. Tisper var utstyrt med en GPS-sender som registrerte posisjonen til jerven 7 ganger i døgnet. Senderne har falt automatisk av i mai (Knutshø) og august (Dindalen) 2003 hvor den ble hentet og informasjon var tappet. Denne informasjonen fra Dindalen kan sammenstilles med tid og sted for jervdrepte lam. I tillegg var det samlet inn ekskrementer av jerv ved saukadaver. Det er i dag mulig ekstrahere DNA fra jerv ut fra ekskrementer. DNA fingeravtrykket kan deretter sammenholdes med profiler fra kjente individer i området. Hvor var tispa når det ble funnet drepte lam? Les om resultatene.

Om sommeren 2003 ble i Knutshø-områdetjervtispa og sitt to unger oppfølgt intensivt via deres implanterte radiosendere. Om sommeren 2003 var også 200 lam utstyrt med små radiosendere som først aktiveres dersom lammene dør. Disse skal gjøre det lettere å oppdage døde lam tidlig slik at dødsårsaken kan fastslås. I tillegg var atten søyer utstyrt med vanlige radiosendere. Hvor var tispa når det ble funnet drepte lam? Les om resultatene.


Valg av beite og risikoen for å bli drept av jerv

Noen ganger kan det beste beitet være forbundet med risiko for å bli drept av rovdyr. For eksempel sau av gammelnorsk rase (steialdersau) er trodd å fremdeles ha mange innebygde instinkter som hjelper dem mot å bli drept av rovdyr. Valget mellom gode beiter og hensynet til risikoen for å bli drept av rovdyr er et godt eksempel på hvordan for eksempel tamrein velger dårligere beite når bedre beitesteder er forbundet med en fare for å bli drept av rovdyr.

Vi skal undersøke om sauene i Knutshø har slike anti-rovdyr instinkter og foretrekker å beite på andre steder enn hvor de typisk er utsatt for å bli drept av jerv. For å undersøke dette kartlegger vi søyenes beitevaner ved hjelp av radiosendere samt at vi undersøker terrenget på steder hvor de bli drept av jerv. Resultatene fra undersøkelser vi har utført på tamrein i Troms viste at reinen, om den kan, helst unngår å beite på steder hvor risikoen er stor for å bli drept av rovdyr og det var en klar sammenheng mellom terrengtype og risikoen for å bli drept (for ytterligere detaljer se NINA Fagrapport 50).


Det koster å være kar!

Hos mange dyrearter må hannene sloss og vinne over andre beilere i kampen om å få pare seg med flest mulig hunner. En undersøkelse hos tamrein viste at dette er også tilfellet hos tamrein. Allerede som kalver begynner hannkalvene å tilegne seg ferdigheter som er viktige i kampen om hunnene. Denne tidlige læringen er ikke helt uten kostnader, det viser seg nemlig at hanner ofte er mer utsatt for å bli drept av rovdyr enn hunner. I sin iver etter å bli store og sterke er de mer aktive og beveger seg lengre bort fra simla enn hunnkalvene. Dermed blir de også lettere å oppdage for rovdyr på jakt etter mat.

Hos alle hjortedyr er det kalvene som er mest utsatt for å bli drept av rovdyr. Det viser seg at blant det dokumenterte lammetapet til jerv er det en målbar overvekt av værlam. Vi skal undersøke om årsaken til dette kan forklares med at de to kjønnene har forskjellig adferd. Det er adferd hos lam i Knutshø som skal undersøkes. Ved hjelp av små radiosendere som aktiveres når dyrene dør, får vi også et mål på hvor utsatte de er for de er for å bli drept (for ytterligere detaljer om våre funn hos tamrein se NINA Fagrapport 50).

For mer detaljert beskrivelse av prosjektet og delmål i prosjektet, vennligst ta kontakt med Roy Andersen eller Arild Landa.